India er helt klart et vakkert og spennende land. Vi har til naa sett tre forskjellige byer, og alle er like unike og nye for oss. Alt fra lukter til mennesker og dyr. Men en ting har de til felles, og det er den vanvittig kaotiske trafikken (I vare oyne hvertfall) Det er ikke utenkelig at visse sjaaforer har faatt lappen I posten Jeg har hvertfall mine bange anelser. De tuter seg forbi alt og alle, uten aa kalkulere ut hvor stor plass det egentlig er, og plass er det som regel lite av. Biler, sykler, mopeder (ikke sjelden aa se en familie paa 4 paa disse) griser, bikkjer og kuer lever I en slags harmoni I denne galskapen. Kuene vandrer rundt I veien I et bedagelig tempo enten det er enfeltsvei eller fire filer motorvei. For oss nybegynnere har hjertet hoppet opp I halsen mer enn en gang. Men paa et merkelig vis ser det likevel ut til aa funke.
En annen ting det er vannskelig aa vende seg til er hvordan det funker og vaere hvit turist I dette landet. Det gaar en haarfin grense mellom det aa vaere turist og turistattraksjon. Stadig vekk kommer det folk lopende etter oss I haap om aa faa et glimt av disse merkverdige skapningene. Kameraer blir tatt opp I smug (veeeeeldig vanskelig aa se) og oyeblikket blir dokumentert. Veldig diskret, flere ganger. I dag var det faktisk en gjeng som satte seg ned og not en kopp te mens de lot seg underholde av attraksjonene. Litt frustrerende til tider, ja, men ogsaa ganske komisk.

Manavodaya Institute- Fengsel, feriekoloni eller kostskole??
Mange av oss vil nok helst foretrekke aa kalle dette en feriekoloni eventuelt en kostskole. De av oss som har erfaringer med lignende assosierer det gjerne med gladkristne ledere, suppe til middag, aktiviteter fra morgen til kveld, dans bonn og ellers alt som horer en feriekoloni til.Men I tilegg til dette blir Manavodaya krydret med ikke engelsktalende vakter, yoga, vegetarmat, portforbud, tunge laaste jerndorer, krypdyr ut av en annen dimensjon og en hete som kunne revet klaerne av enhver av oss. Dette har blitt en del av vaar hverdag.
De mest pessimistiske bland oss vil mest sannsynelig velge aa kalle det for et fengsel. Vi var paa proveperm her om dagen. En hel gjeng stappet inn I 2 biler kjorte vi til byen for aa shoppe I en times tid. Permen gikk uten bemerkelsesverdige problemer, saa vi gaar ut I fra at toylene blir litt slakkere etterhvert.
Vi er en flott gjeng som er her, saa mye morro har vi det og mer morro skal det bli.