fredag 25. april 2008
Takk for oss!
Da er vår lille eventyr reise over for denne gang. Som dere sikkert har sett har den vært full av nye inntrykk og spennende opplevelser. Vil rette en spesiell takk til hjelpsomme indere, ivrige fotografer som til tider fikk oss til å kjenne oss som kjendiser, Clarks hotell for å forsyne oss med Kingfisher og kylling når vi trengte det som mest, Manavodaya institute som hadde tolvmodighet med oss til siste sekund og sist men ikke minst antibac og Imodium- vi hadde ikke klart oss uten!!
torsdag 17. april 2008
Da har vi vært igjennom det alle tre...
Vi ble advart før vi dro: ALLE SOM DRAR TIL INDIA BLIR SYKE, så hver forsiktig. Eva var den heldige førstekvinnen. Ikke nok med det, men hun ble dårlig på nattoget!! I INDIA!!? Det er ikke akkurat drømmen og bli syk på noen som helst tog, og ihvertfall ikke i India på TREDJEklasse. Rett ut lå hun i to dager. Dagen etter var det Maren sin tur, samme leksa. Heldigvis var vi tilbake på instituttet da, men magekramper og dobesøk måtte til. Eva,Espen og Maren hadde vært på en dårlig retaurant i Agra, det var grunnen til dems matforgiftning. Et par uker senere var det min tur, etter å ha spist lite og feil under hele oppholdet, var det tid for BURSDAG. To gode kakestykker spiste jeg, noe som resulterte i en natt på do med bøtte i fanget. Jeg måtte legge meg ned på murgulvet utenfor doen mellom slagene.
Vi har vært forsiktig, men i India kan man tydeligvis ikke være forsiktig nok:s
Heldigvis bare 4 dager igjen til vi komme tilbake til trygge Norge!!:D
Vi har vært forsiktig, men i India kan man tydeligvis ikke være forsiktig nok:s
Heldigvis bare 4 dager igjen til vi komme tilbake til trygge Norge!!:D
lørdag 12. april 2008
Ubeskrivelige Ganges...
...I trykkende varme gikk vi gjennom noen trange gater ned mot elva. Det var en blandet folelse vi gikk med inni oss. Vi visste at vi skulle se folk brenne, at vi kunne se benrester i vannet og at vi skulle se begravelsesseremonier. Da vi kom ned til Gangesomraadet var det allerede en seremoni paa gang. Melankolsk musikk fylte elvebredden, det luktet svidd og rokelse om hverandre. Det var masse folk som badet i elva, noen vasket seg, noen drakk vannet, mens andre bare fulgte med paa seremoniene.
Vi ble fulgt ned til en stor robaat, vi fikk utdelt hvert vaart lyst vi skulle sende ut paa elva mens vi sa navnet vaart og onsket oss noe. Dette skulle bringe lykke fremover i livet. Vi ble forst rodd til det stedet der de fattige ble brent, de ble brent elektrisk. Jeg fikk en ubeskrivelig folelse inni meg. Man merket at det var noe spirituelt i luften, nesten litt magisk. Jeg fikk frysninger nedover ryggen og armene og satt med en klump inni meg.
Det var masse mennesker, lys, musikk og mange baal. Paa hovedkremmeringsomraadet brant det aatte baal. 24 timer i dognet brant baalene, hvert menneske brant i 3 timer. Foer de ble brent blir hele kroppen senket i elven for et siste bad, saa ligger de aa torker i 30 min. Saa maa familien gaa til politikontoret og fortelle hvordan vedkommende dode for aa faa dodsattest, saa maa de fortsette inn til sjefen for kremmeringsomraadet, saa er det en "paatenningsseremoni" hvor det blir helt oljer over liket mens familien gaar fem runder rundt, en runde for luften, en for ilden, en for sjelen, en for vannet og en runde for jorden. Etter at liket har brent, kaster familien benrestene i elva. Det er ingen som graater ved elva, fordi det hindrer sjelen i aa bli fri.
Det var rett og slett en ubeskrivelig folelse, det er kanskje litt for tidlig aa skrive om dette.
Kommer tilbake med mer informasjon og bilder senere=)
-Beate-
Vi ble fulgt ned til en stor robaat, vi fikk utdelt hvert vaart lyst vi skulle sende ut paa elva mens vi sa navnet vaart og onsket oss noe. Dette skulle bringe lykke fremover i livet. Vi ble forst rodd til det stedet der de fattige ble brent, de ble brent elektrisk. Jeg fikk en ubeskrivelig folelse inni meg. Man merket at det var noe spirituelt i luften, nesten litt magisk. Jeg fikk frysninger nedover ryggen og armene og satt med en klump inni meg.
Det var masse mennesker, lys, musikk og mange baal. Paa hovedkremmeringsomraadet brant det aatte baal. 24 timer i dognet brant baalene, hvert menneske brant i 3 timer. Foer de ble brent blir hele kroppen senket i elven for et siste bad, saa ligger de aa torker i 30 min. Saa maa familien gaa til politikontoret og fortelle hvordan vedkommende dode for aa faa dodsattest, saa maa de fortsette inn til sjefen for kremmeringsomraadet, saa er det en "paatenningsseremoni" hvor det blir helt oljer over liket mens familien gaar fem runder rundt, en runde for luften, en for ilden, en for sjelen, en for vannet og en runde for jorden. Etter at liket har brent, kaster familien benrestene i elva. Det er ingen som graater ved elva, fordi det hindrer sjelen i aa bli fri.
Det var rett og slett en ubeskrivelig folelse, det er kanskje litt for tidlig aa skrive om dette.
Kommer tilbake med mer informasjon og bilder senere=)
-Beate-
Du er min krone paa mitt palass...
Fantastiske Taj Mahal. Den romantiske historien om mannen som fulgte sin kones siste onsker paa dodsleie. Han skulle aldri elske en annen kvinne, han skulle ta vare paa barna, og hvis han virkelig elsket henne skulle han vise det med aa bygge et mosuleum over hennes grav. Han lovde at han skulle bygge det vakreste moluseum, som han da kalte Taj Mahal som betyr; Du er min krone paa mitt palass. Der satt vi med klump i halsen og taare i oyet mens vi saa paa det utrolig UTROLIG ubeskrivelige vakre Taj Mahal. Det var helt uvirkelig aa see, vi fikk frysninger nedover ryggen.
Helgen i Agra begynte med nattog fra Lucknow til Agra. Bare togturen var en opplevelse i seg selv. Vi skulle kjore TREDJE klasse vi!! jadda..ingen hadde reagert da travelagenten vaar sa det, 3 AC hortes fint ut der og da. Men da vi kom paa stasjonen naermere midtnatt fredag kveld og saa hvor mange folk som skulle inn paa toget, og da vi kom inn paa toget og folk var strodd over alt tror jeg de fleste av oss ble litt skeptiske. Etter mye om og men fikk vi karret oss opp i hver vaar koye. Det var tre koyer over hverandre paa tvers og to koyer paa langs. Vi hadde en inder som tydeligvis hadde noen problemer med magen. Saa luktene under reisen var noget forferdelig!!! Da vi saa den ene inderen putte alle pengene sine ned i buksen (ikke i lommen, men ned til de edlere deler) skjonte vi at vi maatte passe paa verdisakene vaares, saa litt smaaparanoide la vi oss til aa sove med vesker surret rundt ben og armer og pengene i turistmapper under klaerne.
Da vi endelig kom frem til Agra ble vi mott av en person fra reiseselskapet, han forte oss til hotellet vaart i en svaerbuss med "TOURIST" skrevet over frontruta. Det var et firestjerners hotell og en mann med gullturban motte oss i dora. Litt forfjamset, trotte og sjokkerte over hvor flott hotellet vaart var fikk vi utdelt rom. Rommene var fantastisk flotte, TV, dusj med varmtvann, store gode senger, vannkoker, minibar og store vinduer med flott utsikt. Etter og ha summet oss litt, fikk vi i oss en deilig frokostbuffet for vi dro ut paa sightseeing til Agra Fort.
Det var en super helg...bilder og litt mer tekst kommer senere.
Det er noe tull med internettet paa instituttet, saa naa sitter jeg paa en PC paa hotellet i Varanasi..
-Beate-
Helgen i Agra begynte med nattog fra Lucknow til Agra. Bare togturen var en opplevelse i seg selv. Vi skulle kjore TREDJE klasse vi!! jadda..ingen hadde reagert da travelagenten vaar sa det, 3 AC hortes fint ut der og da. Men da vi kom paa stasjonen naermere midtnatt fredag kveld og saa hvor mange folk som skulle inn paa toget, og da vi kom inn paa toget og folk var strodd over alt tror jeg de fleste av oss ble litt skeptiske. Etter mye om og men fikk vi karret oss opp i hver vaar koye. Det var tre koyer over hverandre paa tvers og to koyer paa langs. Vi hadde en inder som tydeligvis hadde noen problemer med magen. Saa luktene under reisen var noget forferdelig!!! Da vi saa den ene inderen putte alle pengene sine ned i buksen (ikke i lommen, men ned til de edlere deler) skjonte vi at vi maatte passe paa verdisakene vaares, saa litt smaaparanoide la vi oss til aa sove med vesker surret rundt ben og armer og pengene i turistmapper under klaerne.
Da vi endelig kom frem til Agra ble vi mott av en person fra reiseselskapet, han forte oss til hotellet vaart i en svaerbuss med "TOURIST" skrevet over frontruta. Det var et firestjerners hotell og en mann med gullturban motte oss i dora. Litt forfjamset, trotte og sjokkerte over hvor flott hotellet vaart var fikk vi utdelt rom. Rommene var fantastisk flotte, TV, dusj med varmtvann, store gode senger, vannkoker, minibar og store vinduer med flott utsikt. Etter og ha summet oss litt, fikk vi i oss en deilig frokostbuffet for vi dro ut paa sightseeing til Agra Fort.
Det var en super helg...bilder og litt mer tekst kommer senere.
Det er noe tull med internettet paa instituttet, saa naa sitter jeg paa en PC paa hotellet i Varanasi..
-Beate-
fredag 4. april 2008
Sherio old chap :)
Tenkte bare vi skulle informere alle trofaste lesere om at de tre (+8) eventyrlystne jentene i kveld vender nesen mot Agra. Blir indisk nattog paa oss, med sikkert altfor lite sovn! Men helgen blir sikkert straalende:) Taj Mahal venter paa oss! Saa god tur til oss! Over og ut for denne gang.
onsdag 2. april 2008
Natten vi sent vil glemme...
Tre jenter i andre etasje våknet i natt av en desperat skriking, Maren hadde dødsangst. Hun stod oppreist i senga, under myggnettet og ropte "HALLOOOOO TUT TUT HJELP TUUUUUT". Camilla og jeg satt forfjamset i naborommet og prøvde å forstå hva som skjedde, Eva ble livredd og gjemte seg under dyna og ville ikke vedkjenne seg det som skjedde. Tanker som "er ho full? Er det et stort dyr der inne? har hun blitt innelåst?" fløy gjennom hodene våres. Etter en liten stund klarte Camilla og rope "Maren? går det bra?" Da våknet jeg også og begynte og rope "hallo? Maren hva skjer?"..Det hørtes ut som om en mynt falt i gulvet, så hørte roet Maren seg ned å sa "Åja, åneih, ja ja.." Fortsatt i svime, skjønte ingen helt hva som hadde skjedd. Etter noen minutter hørte jeg og Camilla og Eva og Maren knakk sammen i latter. Det viste seg at Maren hadde hatt skikkelig mareritt, hun hadde revet ned myggnettet og var livredd.
Sånn går det når man blir innelåst to ganger, og når man ferdes i trafikken her nede.
De siste dagene har vært greie, vi begynner å bli vant med vegetarmaten og de lange dagene. På søndagen hadde vi fri og vi fikk tid til å gjøre akkurat det vi ville. Majoriteten dro på zoo og shopping, mens Eva, Maren, Nina og Pete hadde sitt eget program. Balsam for sjelen var hvertfall søndagen. Alle fikk fyllt opp energibegeret sitt igjen, og var klar for en ny uke.
I går var vi på en danseforestilling, det var klassisk indisk dans og litt folkedans. Det mest spektakulære var avslutningsnummeret. Åtte gutter i jentekostyme gjorde de mest fantastiske akrobatøvelsene. De stod i baklengsbru, rullet rundt på magen med bena over hode, lagde de utroligste pyramidene..Vi satt der med haka på knærne alle sammen.
Jeg blir like overasket hver gang vi entrer et sted. Folk drar opp kameraene sine rett som det er og knipser i vei. På lørdag var vi på et danseshow, vi kom sent, og måtte sitter på gulvet forran. Tror dere ikke at fotografene snudde ryggen til scenen og begynte å knipse bilder av oss..og noen dager senere var det et stort bilde av oss i avisen. Men bilde var ikke til rett konsert en gang, det stod at vi hadde vært på et show på mandagen..haha..er det mulig. Det samme skjedde da vi kom på danseshowet i går, fotografene og filmkameraene vendte snuten mot oss med en gang. Man skulle tro de aldri hadde sett hvite mennesker før. Det blir nesten litt kjedelig å komme hjem igjen nå tror jeg:p tss..
Vi har det kanonbra her nede, men må innrømme at hvertfall jeg gleder meg til å komme hjem til Norge, til kjøtt, salat, knekkebrød og norsk luft!
-Beate-
fredag 28. mars 2008
India er helt klart et vakkert og spennende land. Vi har til naa sett tre forskjellige byer, og alle er like unike og nye for oss. Alt fra lukter til mennesker og dyr. Men en ting har de til felles, og det er den vanvittig kaotiske trafikken (I vare oyne hvertfall) Det er ikke utenkelig at visse sjaaforer har faatt lappen I posten Jeg har hvertfall mine bange anelser. De tuter seg forbi alt og alle, uten aa kalkulere ut hvor stor plass det egentlig er, og plass er det som regel lite av. Biler, sykler, mopeder (ikke sjelden aa se en familie paa 4 paa disse) griser, bikkjer og kuer lever I en slags harmoni I denne galskapen. Kuene vandrer rundt I veien I et bedagelig tempo enten det er enfeltsvei eller fire filer motorvei. For oss nybegynnere har hjertet hoppet opp I halsen mer enn en gang. Men paa et merkelig vis ser det likevel ut til aa funke.
En annen ting det er vannskelig aa vende seg til er hvordan det funker og vaere hvit turist I dette landet. Det gaar en haarfin grense mellom det aa vaere turist og turistattraksjon. Stadig vekk kommer det folk lopende etter oss I haap om aa faa et glimt av disse merkverdige skapningene. Kameraer blir tatt opp I smug (veeeeeldig vanskelig aa se) og oyeblikket blir dokumentert. Veldig diskret, flere ganger. I dag var det faktisk en gjeng som satte seg ned og not en kopp te mens de lot seg underholde av attraksjonene. Litt frustrerende til tider, ja, men ogsaa ganske komisk.
Manavodaya Institute- Fengsel, feriekoloni eller kostskole??
Mange av oss vil nok helst foretrekke aa kalle dette en feriekoloni eventuelt en kostskole. De av oss som har erfaringer med lignende assosierer det gjerne med gladkristne ledere, suppe til middag, aktiviteter fra morgen til kveld, dans bonn og ellers alt som horer en feriekoloni til.Men I tilegg til dette blir Manavodaya krydret med ikke engelsktalende vakter, yoga, vegetarmat, portforbud, tunge laaste jerndorer, krypdyr ut av en annen dimensjon og en hete som kunne revet klaerne av enhver av oss. Dette har blitt en del av vaar hverdag.
De mest pessimistiske bland oss vil mest sannsynelig velge aa kalle det for et fengsel. Vi var paa proveperm her om dagen. En hel gjeng stappet inn I 2 biler kjorte vi til byen for aa shoppe I en times tid. Permen gikk uten bemerkelsesverdige problemer, saa vi gaar ut I fra at toylene blir litt slakkere etterhvert.
Vi er en flott gjeng som er her, saa mye morro har vi det og mer morro skal det bli.
En annen ting det er vannskelig aa vende seg til er hvordan det funker og vaere hvit turist I dette landet. Det gaar en haarfin grense mellom det aa vaere turist og turistattraksjon. Stadig vekk kommer det folk lopende etter oss I haap om aa faa et glimt av disse merkverdige skapningene. Kameraer blir tatt opp I smug (veeeeeldig vanskelig aa se) og oyeblikket blir dokumentert. Veldig diskret, flere ganger. I dag var det faktisk en gjeng som satte seg ned og not en kopp te mens de lot seg underholde av attraksjonene. Litt frustrerende til tider, ja, men ogsaa ganske komisk.
Manavodaya Institute- Fengsel, feriekoloni eller kostskole??
Mange av oss vil nok helst foretrekke aa kalle dette en feriekoloni eventuelt en kostskole. De av oss som har erfaringer med lignende assosierer det gjerne med gladkristne ledere, suppe til middag, aktiviteter fra morgen til kveld, dans bonn og ellers alt som horer en feriekoloni til.Men I tilegg til dette blir Manavodaya krydret med ikke engelsktalende vakter, yoga, vegetarmat, portforbud, tunge laaste jerndorer, krypdyr ut av en annen dimensjon og en hete som kunne revet klaerne av enhver av oss. Dette har blitt en del av vaar hverdag.
De mest pessimistiske bland oss vil mest sannsynelig velge aa kalle det for et fengsel. Vi var paa proveperm her om dagen. En hel gjeng stappet inn I 2 biler kjorte vi til byen for aa shoppe I en times tid. Permen gikk uten bemerkelsesverdige problemer, saa vi gaar ut I fra at toylene blir litt slakkere etterhvert.
Vi er en flott gjeng som er her, saa mye morro har vi det og mer morro skal det bli.
onsdag 26. mars 2008
Og her skal vi vaere i fire uker...
Na har tre eventyrlystne jenter funnet seg til rette paa Manavodaya instituttet! Vi bor i dobbeltrom, med en slags apen losning slik at alle kan hore alt hva som skjer. Men naa begynner vi aa bli vant til det assaa. Utenom slike firfisle/gekko lignende dyr som kryper overalt paa veggene, jeg faar angst, spesielt i dusjen. Toffheten kommetr vel litt etterhvert kan jeg tenke meg (eller haape paa). Vi skal bli supergode i yoga, hver morgen starter vi med en times yoga for frokost:) de skal visst leie inn en yoga-guru for oss slik at vi virkelig kan laere det ordentlig, og bli saa gode at vi kan laere vaare kunster videre!! Saa bare gled dere folkens til vi kommer hjem, da skal vi i parken og bedrive allverdens pusteovelser og bevegelser! En ting kan vi allikvel love dere, dere skal slippe aa vaere nakne, slik som han mannen vi saa paa Azwem Beach i Nord-Goa. En opplevlse vi sent glemmer, eller hva? Da snakker man om aa vaere i ett med naturen...
Dagene paa instituttet er lange, men med interessante forelesninger og opplevelser. I dag har vi for eksempel vaert i en landsby og sett hvordan de lever der. Vi ble mott med en fantastisk gjestfrihet, nysgjerrighet, sjenerthet og glede. Dette er en opplevelse som sent vil glemmes. De viste stolt frem hvordan de levde, inviterte oss inn i hjemmene sine og ut paa jordene, og de gav oss mat de hadde dyrket selv. Alle mennene og barna fulgte oss i flokk rundt, mens kvinnene holdt seg i bakgrunnen og fulgte oss paa avstand. Barna hadde tatt seg fri fra skolen for aa vaere der naar vi kom, de aller fleste i landsbyen hadde ikke sett enn hvit person i hele sitt liv. Vi kom som venner og fikk paa ingen maate inntrykk av aa trenge oss paa, de var bare stolte av aa ha oss paa besok! En utrolig opplevelse!!!
Dagene paa instituttet er lange, men med interessante forelesninger og opplevelser. I dag har vi for eksempel vaert i en landsby og sett hvordan de lever der. Vi ble mott med en fantastisk gjestfrihet, nysgjerrighet, sjenerthet og glede. Dette er en opplevelse som sent vil glemmes. De viste stolt frem hvordan de levde, inviterte oss inn i hjemmene sine og ut paa jordene, og de gav oss mat de hadde dyrket selv. Alle mennene og barna fulgte oss i flokk rundt, mens kvinnene holdt seg i bakgrunnen og fulgte oss paa avstand. Barna hadde tatt seg fri fra skolen for aa vaere der naar vi kom, de aller fleste i landsbyen hadde ikke sett enn hvit person i hele sitt liv. Vi kom som venner og fikk paa ingen maate inntrykk av aa trenge oss paa, de var bare stolte av aa ha oss paa besok! En utrolig opplevelse!!!
Det blir nok mange inntrykk og mye aa fordoye fremover. Saa bra vi skal ta oss helgeutflukter til Agra (Taj Mahal) og Varanasi (Ganges) , saa vi kan komme oss litt unna og oppleve noe annet:) Men for all del vi blir tatt godt vare paa og passet paa her paa instituttet, de sier de ser paa oss som barna deres, og de vil oss bare det beste! Over og ut for denne gang.. Skal prove aa vaere litt flinkere til aa oppdatere fremover, kanskje lagt ut noen bilder ogsaa hvis vi faar muligheten til det! Ha det saa fint saa lenge alle sammen, for det har vi :D
lørdag 22. mars 2008
Beautiful India, Kontrastenes land
Etter noen spennende og braakete dager i Mumbai, vendte vi nesa mot Goa. Et riktig saa fint sted med mye turister og lange vakre strender. Meget store kontraster fra Mumbai og uendelig mange turister. Kan vel kalle det syden. Charterferie. Men saa godt aa ligge paa stranda a gitt. Tilbragte en natt i straahytter paa stranda, helt fantastisk. Heldig for oss at vi valgte onsdag for de siste to dagene har ikke vaergudene vaert paa vaar side akkurat. Det har regna regna regna og torden som smeller som fyrverkeri. Vakkert er det, men en smule skummelt til tider. Og ingen kan huske at det har regna saa tidlig paa aaret noengang. Er det ikke typisk?
Nok charterfeber for denne gang, i morgen reiser vi til Lucknow hvor vi skal tilbringe de neste 4 ukene. Ship ohoi!
søndag 16. mars 2008
Det handler om å fitte inn
...Som Espen så fint sa da vi satt i taxien og pratet om tamponger og muskuløse menn.
Da har vi ankommet Mumbai, en svæær by, med MASSE mennesker. Turen gikk knirkefritt, mellomlandingen tok en time og sjåføren ventet på oss da vi ankom Mumbai. Hotellrommet vårt ser ut som et stort baderom med fire senger. Vi har et fantastisk veggmaleri i fliser og et svært speil og flotte lysstoffrør på veggen. Dusjen er et rør ut avveggen og en bøtte på gulvet..jadda..livet er herlig:D
I dag har vi leid bil og kjørt rundt med privatsjåføren Phillip i nesten 7 timer..Han viste oss templer, shoppingsenter, skreddere og de forskjellige sider av Mumbai, de rikes strøk, de fattiges strøk, de ulovlige innvandreres strøk osv. Nesten alle sider ved Mumbai. Da vi var hos skredderen fikk vi hver vår skredder som viste oss mange topper og kjoler som passet våre størrelser, men vi fant fort ut at damene i India hadde en annen kroppsfasong enn oss, vi var for lange i overkroppen, så alle toppene og kjolene satt rart. Da vi var i tempelet skjedde det noe litt leit. Vi fikk beskjed om å ta av oss skoene. Noen av oss, dumme nordmenn som vi er så vi bar skoene inn i tempelet. Da styrtet fire vakter til og kastet oss ut..Det var tydeligvis respektløst å gå med sko inne. Huff, vi mente jo ikke å fornærme en religion. Jaja..
Kort oppsummert, varmt, klamt, folksomt, lukter, forvirring, king fisher, krydder, hellige kuer og smak.!!:)
Vi har det strålende, i morgen står Elephant Island på planen. Vi håper vi får togbillett til Goa, hvis ikke blir det fly på tirsdag. Mer info kommer senere:)
-Maren, Eva og Beate-
Da har vi ankommet Mumbai, en svæær by, med MASSE mennesker. Turen gikk knirkefritt, mellomlandingen tok en time og sjåføren ventet på oss da vi ankom Mumbai. Hotellrommet vårt ser ut som et stort baderom med fire senger. Vi har et fantastisk veggmaleri i fliser og et svært speil og flotte lysstoffrør på veggen. Dusjen er et rør ut avveggen og en bøtte på gulvet..jadda..livet er herlig:D
I dag har vi leid bil og kjørt rundt med privatsjåføren Phillip i nesten 7 timer..Han viste oss templer, shoppingsenter, skreddere og de forskjellige sider av Mumbai, de rikes strøk, de fattiges strøk, de ulovlige innvandreres strøk osv. Nesten alle sider ved Mumbai. Da vi var hos skredderen fikk vi hver vår skredder som viste oss mange topper og kjoler som passet våre størrelser, men vi fant fort ut at damene i India hadde en annen kroppsfasong enn oss, vi var for lange i overkroppen, så alle toppene og kjolene satt rart. Da vi var i tempelet skjedde det noe litt leit. Vi fikk beskjed om å ta av oss skoene. Noen av oss, dumme nordmenn som vi er så vi bar skoene inn i tempelet. Da styrtet fire vakter til og kastet oss ut..Det var tydeligvis respektløst å gå med sko inne. Huff, vi mente jo ikke å fornærme en religion. Jaja..
Kort oppsummert, varmt, klamt, folksomt, lukter, forvirring, king fisher, krydder, hellige kuer og smak.!!:)
Vi har det strålende, i morgen står Elephant Island på planen. Vi håper vi får togbillett til Goa, hvis ikke blir det fly på tirsdag. Mer info kommer senere:)
-Maren, Eva og Beate-
fredag 14. mars 2008
REISEFEBEREN TAR MEG
Herlighet, nå gleder jeg meg nå, og gruer meg samtidig! Fyttirakkern, om tolv timer er vi mest sannsynlig sjekket inn på Gardermoen og sitter og tripper på en kafe og venter på at det skal blinke "go to gate" på informasjonsskjermene. En merkelig følelse egentlig..Det skal bli så innmari deilig, og så utrolig rart og ekstremt spennende!!:D
Jeg er nesten ferdigpakket, må få myggnettet mitt inn i posen igjen, pakke ned toalettsakene og finne frem hva jeg skal gå med, så er jeg klar som et egg. Herlighet, det kiler så fælt i magen at jeg nesten ikke vet forskjell på ut og inn!!
Well well:)
Jeg er nesten ferdigpakket, må få myggnettet mitt inn i posen igjen, pakke ned toalettsakene og finne frem hva jeg skal gå med, så er jeg klar som et egg. Herlighet, det kiler så fælt i magen at jeg nesten ikke vet forskjell på ut og inn!!
Well well:)
- Beate-
The day before depature...
So guys... WE'RE SOON LEAVING!!!! This day, i guess, is for all og us filled with packing, vistiting friends and family, and perhaps some nerves! But i think this is trip is gonna be great. Now I've fixed this blog for us.. I hope that we can write and keep you all updated in what's happening during our five weeks in India. I'm not so good in e-mailing, blogging is better. And since it's three of us, we'll have the opportunity to write more often:) I hope the ones of you, that will bother reading our stories will enjoy! I want to wish us a nice trip, with lots of new experiences an GOOD LUCK!!!!
Eva <3
Eva <3
Abonner på:
Innlegg (Atom)
