Takk for oss!

Da er vår lille eventyr reise over for denne gang. Som dere sikkert har sett har den vært full av nye inntrykk og spennende opplevelser. Vil rette en spesiell takk til hjelpsomme indere, ivrige fotografer som til tider fikk oss til å kjenne oss som kjendiser, Clarks hotell for å forsyne oss med Kingfisher og kylling når vi trengte det som mest, Manavodaya institute som hadde tolvmodighet med oss til siste sekund og sist men ikke minst antibac og Imodium- vi hadde ikke klart oss uten!!

Noen bilder fra Agra-turen

og flere bilder..

Diverse bilder

Vi fungerer som kjendiser her nede:D

Da har vi vært igjennom det alle tre...

Vi ble advart før vi dro: ALLE SOM DRAR TIL INDIA BLIR SYKE, så hver forsiktig. Eva var den heldige førstekvinnen. Ikke nok med det, men hun ble dårlig på nattoget!! I INDIA!!? Det er ikke akkurat drømmen og bli syk på noen som helst tog, og ihvertfall ikke i India på TREDJEklasse. Rett ut lå hun i to dager. Dagen etter var det Maren sin tur, samme leksa. Heldigvis var vi tilbake på instituttet da, men magekramper og dobesøk måtte til. Eva,Espen og Maren hadde vært på en dårlig retaurant i Agra, det var grunnen til dems matforgiftning. Et par uker senere var det min tur, etter å ha spist lite og feil under hele oppholdet, var det tid for BURSDAG. To gode kakestykker spiste jeg, noe som resulterte i en natt på do med bøtte i fanget. Jeg måtte legge meg ned på murgulvet utenfor doen mellom slagene.

Vi har vært forsiktig, men i India kan man tydeligvis ikke være forsiktig nok:s

Heldigvis bare 4 dager igjen til vi komme tilbake til trygge Norge!!:D

Ubeskrivelige Ganges...

...I trykkende varme gikk vi gjennom noen trange gater ned mot elva. Det var en blandet folelse vi gikk med inni oss. Vi visste at vi skulle se folk brenne, at vi kunne se benrester i vannet og at vi skulle se begravelsesseremonier. Da vi kom ned til Gangesomraadet var det allerede en seremoni paa gang. Melankolsk musikk fylte elvebredden, det luktet svidd og rokelse om hverandre. Det var masse folk som badet i elva, noen vasket seg, noen drakk vannet, mens andre bare fulgte med paa seremoniene.

Vi ble fulgt ned til en stor robaat, vi fikk utdelt hvert vaart lyst vi skulle sende ut paa elva mens vi sa navnet vaart og onsket oss noe. Dette skulle bringe lykke fremover i livet. Vi ble forst rodd til det stedet der de fattige ble brent, de ble brent elektrisk. Jeg fikk en ubeskrivelig folelse inni meg. Man merket at det var noe spirituelt i luften, nesten litt magisk. Jeg fikk frysninger nedover ryggen og armene og satt med en klump inni meg.

Det var masse mennesker, lys, musikk og mange baal. Paa hovedkremmeringsomraadet brant det aatte baal. 24 timer i dognet brant baalene, hvert menneske brant i 3 timer. Foer de ble brent blir hele kroppen senket i elven for et siste bad, saa ligger de aa torker i 30 min. Saa maa familien gaa til politikontoret og fortelle hvordan vedkommende dode for aa faa dodsattest, saa maa de fortsette inn til sjefen for kremmeringsomraadet, saa er det en "paatenningsseremoni" hvor det blir helt oljer over liket mens familien gaar fem runder rundt, en runde for luften, en for ilden, en for sjelen, en for vannet og en runde for jorden. Etter at liket har brent, kaster familien benrestene i elva. Det er ingen som graater ved elva, fordi det hindrer sjelen i aa bli fri.

Det var rett og slett en ubeskrivelig folelse, det er kanskje litt for tidlig aa skrive om dette.
Kommer tilbake med mer informasjon og bilder senere=)

-Beate-

Du er min krone paa mitt palass...

Fantastiske Taj Mahal. Den romantiske historien om mannen som fulgte sin kones siste onsker paa dodsleie. Han skulle aldri elske en annen kvinne, han skulle ta vare paa barna, og hvis han virkelig elsket henne skulle han vise det med aa bygge et mosuleum over hennes grav. Han lovde at han skulle bygge det vakreste moluseum, som han da kalte Taj Mahal som betyr; Du er min krone paa mitt palass. Der satt vi med klump i halsen og taare i oyet mens vi saa paa det utrolig UTROLIG ubeskrivelige vakre Taj Mahal. Det var helt uvirkelig aa see, vi fikk frysninger nedover ryggen.

Helgen i Agra begynte med nattog fra Lucknow til Agra. Bare togturen var en opplevelse i seg selv. Vi skulle kjore TREDJE klasse vi!! jadda..ingen hadde reagert da travelagenten vaar sa det, 3 AC hortes fint ut der og da. Men da vi kom paa stasjonen naermere midtnatt fredag kveld og saa hvor mange folk som skulle inn paa toget, og da vi kom inn paa toget og folk var strodd over alt tror jeg de fleste av oss ble litt skeptiske. Etter mye om og men fikk vi karret oss opp i hver vaar koye. Det var tre koyer over hverandre paa tvers og to koyer paa langs. Vi hadde en inder som tydeligvis hadde noen problemer med magen. Saa luktene under reisen var noget forferdelig!!! Da vi saa den ene inderen putte alle pengene sine ned i buksen (ikke i lommen, men ned til de edlere deler) skjonte vi at vi maatte passe paa verdisakene vaares, saa litt smaaparanoide la vi oss til aa sove med vesker surret rundt ben og armer og pengene i turistmapper under klaerne.

Da vi endelig kom frem til Agra ble vi mott av en person fra reiseselskapet, han forte oss til hotellet vaart i en svaerbuss med "TOURIST" skrevet over frontruta. Det var et firestjerners hotell og en mann med gullturban motte oss i dora. Litt forfjamset, trotte og sjokkerte over hvor flott hotellet vaart var fikk vi utdelt rom. Rommene var fantastisk flotte, TV, dusj med varmtvann, store gode senger, vannkoker, minibar og store vinduer med flott utsikt. Etter og ha summet oss litt, fikk vi i oss en deilig frokostbuffet for vi dro ut paa sightseeing til Agra Fort.

Det var en super helg...bilder og litt mer tekst kommer senere.
Det er noe tull med internettet paa instituttet, saa naa sitter jeg paa en PC paa hotellet i Varanasi..

-Beate-

Sherio old chap :)

Tenkte bare vi skulle informere alle trofaste lesere om at de tre (+8) eventyrlystne jentene i kveld vender nesen mot Agra. Blir indisk nattog paa oss, med sikkert altfor lite sovn! Men helgen blir sikkert straalende:) Taj Mahal venter paa oss! Saa god tur til oss! Over og ut for denne gang.

Natten vi sent vil glemme...

Tre jenter i andre etasje våknet i natt av en desperat skriking, Maren hadde dødsangst. Hun stod oppreist i senga, under myggnettet og ropte "HALLOOOOO TUT TUT HJELP TUUUUUT". Camilla og jeg satt forfjamset i naborommet og prøvde å forstå hva som skjedde, Eva ble livredd og gjemte seg under dyna og ville ikke vedkjenne seg det som skjedde. Tanker som "er ho full? Er det et stort dyr der inne? har hun blitt innelåst?" fløy gjennom hodene våres. Etter en liten stund klarte Camilla og rope "Maren? går det bra?" Da våknet jeg også og begynte og rope "hallo? Maren hva skjer?"..Det hørtes ut som om en mynt falt i gulvet, så hørte roet Maren seg ned å sa "Åja, åneih, ja ja.." Fortsatt i svime, skjønte ingen helt hva som hadde skjedd. Etter noen minutter hørte jeg og Camilla og Eva og Maren knakk sammen i latter. Det viste seg at Maren hadde hatt skikkelig mareritt, hun hadde revet ned myggnettet og var livredd.

Sånn går det når man blir innelåst to ganger, og når man ferdes i trafikken her nede.

De siste dagene har vært greie, vi begynner å bli vant med vegetarmaten og de lange dagene. På søndagen hadde vi fri og vi fikk tid til å gjøre akkurat det vi ville. Majoriteten dro på zoo og shopping, mens Eva, Maren, Nina og Pete hadde sitt eget program. Balsam for sjelen var hvertfall søndagen. Alle fikk fyllt opp energibegeret sitt igjen, og var klar for en ny uke.

I går var vi på en danseforestilling, det var klassisk indisk dans og litt folkedans. Det mest spektakulære var avslutningsnummeret. Åtte gutter i jentekostyme gjorde de mest fantastiske akrobatøvelsene. De stod i baklengsbru, rullet rundt på magen med bena over hode, lagde de utroligste pyramidene..Vi satt der med haka på knærne alle sammen.

Jeg blir like overasket hver gang vi entrer et sted. Folk drar opp kameraene sine rett som det er og knipser i vei. På lørdag var vi på et danseshow, vi kom sent, og måtte sitter på gulvet forran. Tror dere ikke at fotografene snudde ryggen til scenen og begynte å knipse bilder av oss..og noen dager senere var det et stort bilde av oss i avisen. Men bilde var ikke til rett konsert en gang, det stod at vi hadde vært på et show på mandagen..haha..er det mulig. Det samme skjedde da vi kom på danseshowet i går, fotografene og filmkameraene vendte snuten mot oss med en gang. Man skulle tro de aldri hadde sett hvite mennesker før. Det blir nesten litt kjedelig å komme hjem igjen nå tror jeg:p tss..

Vi har det kanonbra her nede, men må innrømme at hvertfall jeg gleder meg til å komme hjem til Norge, til kjøtt, salat, knekkebrød og norsk luft!

-Beate-